onsdag 24. juni 2009

NÅ HAR JEG TILTA!
Gjett en gang hvem som spretter opp av dyna og den deilige puten i otta for å kveltre seg rundt et vann hver morgen i ferien? Jeppsi peppsi. Nå har det skjedd; jeg har blitt en av "de"! De som ser verdi og nesten (!) nyter det å pese seg luntende rundt et vann i flokk/kø...
Skummle saker, egentlig...men alt har sin grunn...jeg har ikke blitt helt treningsnarkoman ennå, men jeg skal plassere mitt legemet i en kjole (som mamma har brukt for nærmere 30 år siden) som er superfin og passende til min søsters bryllup i august, men som ikke er helt passende til min kropp, ennå.


Dette krever forberedelser og forsakelser og viljestyrke. Apropo sistnevente henter jeg inspirasjon fra boka "Gutta på Kur". Den anbefales på det sterkeste - man får trent lattermusklene godt = får opp forbrenningen! Stor fan av Finn Bjelkes treningsdagbok!


Men jeg må jo innrømme at det er litt deillig å få kroppen i gang, når først du har kommet inn i takt og tone (høy musikk må til!) og traver avsted. På dagens ferd gikk jeg forbi en mann som plystret/snakket med fuglene (seriøst! Han fikk til og med svar!)...nu vel..det er også et tidsfordriv... I tillegg studerte jeg uforskammet nøye turistene på campingplassen som drar med seg resyméet av seg selv og sine liv ut på tur langt mot nord/sør/øst/vest. Utrolig fascinerende at alt en behøver kan plasseres i et telt med grunnflate lik en tampoline. Og campingturister som nyter morgenkaffen utenfor forteltet, får tankene til gå til barndommens somre i campingvogna på veiene på sørlandet og på Skåland blant sauene...






lørdag 6. juni 2009

Er det normalt å få "naglabed" i juni? Brrrrr...

Har nettopp kravla rundt på det steinkalde steinterrassegolvet mitt for å dokumentere det siste jeg har kreert på smykkefronten = brrr...
Men jeg trengte en sol og en bakgrunn til øredobbene som jeg fikk dilla på å lage.
Egentlig skulle de grønne være til en venninne, og da de var ferdige hadde jeg jo perlene mine framme, også var det så gøy å perle, også gjorde det plusetselig ikke noe at kl. var 00.34 og det var natt til torsdag, også gikk det så fort å lage de, også var det så gøy å lage smykker igjen...

fredag 5. juni 2009

Denne blomsten var så godt som død i går....


Men med litt "Hjerte-Drukne-Redning" (som betyr at den tilbringer natten i kjøkkenvasken med sine slitne røtter i vann), ser den ut til å leve en stund til - Jahooo (for mine uventa grønne fingre)!
Da den intense sommerkveldssola skinte på den så den magisk ut....


Denne derimot levde i går...
De superfine syrinkvastene jeg fikk av min søster på tirsdag...
Men man kan jo ikke kaste dem (!) for de lukter jo fortryllende godt ennå...