Kom til å tenke på at forrige innlegg kanskje trengte en forklaring...

Eller kanskje vi bare skal la det hele henge løst i luften...

Eller kanskje ikke...disse søte små kriminelle påskekyllingene har jeg laget til en utstilling av Påskekrim i bokhandelen jeg jobber i.
Men jeg må jo innrømme at det er en festlig kontrast til alle supersøte påskeharene og påskeeggene som florerer i butikker, hus og hytter....

KRIMINELT GOD PÅSKE

Hvem sier at påskepynten skal bestå av gule, dunete, koselige påskekyllinger?
Hvem sier at de skal være påminnelsen om nytt liv?
Noen kyllinger er ikke pysete kyllinger i det hele tatt. De kan være skumle skurker i finlandshetter som er berett til å true seg til kvikklunsj og appelsiner av selveste påskeharen!

Flere av dem er lei stempelet som snill påskepynt, frityrstekt i søtsur saus eller som pålegg i løvtynne skiver!

Her er det en regel som gjelder: flykt eller bli spist!

Men fremdeles er det noen som er litt redd sin egen skygge/ ikke helt kapabel til å betjene maskingeværet i solid, salt lakris....

Ha en flott påske!